Dette har skjedd:
1. oktober 2015 la forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen frem sitt fagmilitære råd.
Rådet – sammen med Ekspertgruppen for forsvaret av Norge, McKinsey-rapporten, Sikkerhetsfaglig råd (fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet) og anbefalingen fra Vernepliktsutvalget – dannet grunnlaget for Langtidsplanen. Den presenterte forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, statsminister Erna Solberg og fiskeriminister Per Sandberg 17. juni i år:
15. november behandles Forsvarets langtidsplan i Stortinget.
I forrige uke kom Forsvars- og utenrikskomiteen med sin innstilling, og Arbeiderpartiet og regjeringspartiene ble enige om en forsvarsavtale.
– Jeg er svært glad for enigheten om langtidsplanen, sier forsvarsministeren i en kommentar og kaller det en stor seier.
– Utgangspunktet da vi begynte dette arbeidet var et underfinansiert forsvar med betydelige operative utfordringer. Jeg har hele tiden vært klar på at dersom noe mer skulle inn i langtidsplanen, måtte det finansieres, ellers ville det ikke være mulig å skape et forsvar i balanse. Det er jeg glad for at Stortinget bidrar til å gjøre.
Dersom noe mer skulle inn i langtidsplanen, måtte det finansieres, ellers ville det ikke være mulig å skape et forsvar i balanse
Forliket mellom partiene sikrer blant annet finansiering av nye kampfly, nye ubåter og anskaffelse av nye maritime overvåkingsfly.
– Innstillingen fokuserer på å få det Forsvaret vi har i dag til å virke, gjennom å ta inn etterslep på vedlikehold og etterfylle lagrene slik at reaksjonsevnen og utholdenheten styrkes. Samtidig økes aktiviteten i den operative delen av Forsvaret, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.
Innstillingen fokuserer på å få det Forsvaret vi har i dag til å virke
Ett av de store temaene denne høsten, har vært landforsvaret. Hæren og Heimevernet skulle utredes på ny - innen utgangen av 2017. Derfor var de i stor grad utelatt fra langtidsplanen. Generalmajor Odin Johannessen sa til Forsvarets forum at han var lite fornøyd med at investeringer, materiell og fornyelsesprosesser ble satt på vent.
Ut fra et operativt perspektiv er det rett og slett vanskelig å forstå.
KrF og Venstre er ikke med på forliket, men gikk med på å sikre flertall for at Forsvaret får 300-400 millioner kroner mer gjennom budsjettforhandlingene for 2017. Budsjettøkningen skal gå til økt innsats i Heimevernet og Hæren.
I tillegg ble de tre store partiene enige om at de ikke flytter Bell-helikoptrene fra Bardufoss til Rygge før landmaktutredningen er klar.
Sentrumspartiene og Sosialistisk venstreparti (som trakk seg tidlig fra forhandlingene) er uenige i deler av innstillingen og har kommet med 32 konkrete forslag til endringer. Men med stor sannsynlighet blir det slik de tre store partiene foreslår.
Det betyr i så fall at:
1. «Stortinget slutter seg til Forsvarets fremtidige styrkestruktur ... med tre unntak: 18 Bell 412-helikoptre opprettholdes inntil videre, Kystjegerkommandoen og Taktisk båtskvadron opprettholdes og antall distriktsstaber i Heimevernet forblir elleve og endres ikke til ti.»
2. Generalinspektørene endrer navn til sjef Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet.
3. Skjold-klasse korvetter fases ut.
4. DA-20 EK- og VIP-fly fases ut. 717 skvadron legges ned. 339 skvadron lokaliseres til Rygge. 334 skvadron lokaliseres til Haakonsvern orlogsstasjon.
5. 333 skvadron lokaliseres til Evenes. Andøya flystasjon legges ned.
6. Sjef Luftforsvaret, Luftforsvarsstaben, Luftoperativt inspektorat og Forsvarets EK-støttesenter videreføres på Rygge. Luftforsvarets programmeringssenter lokaliseres til Rygge.
7. Luftforsvarets skolesenter lokaliseres til Værnes. Forsvarets virksomhet på Kjevik legges ned.
8. Sjøheimevernet legges ned.
9. Forsvarets leir på Kjeller med flyplass legges ned. Hovemoen leir og Åsegarden leir legges ned.
Les også:
