I år settes Reisen til Julestjernen opp i nypusset fasong. Det krever nye kostymer til alle, 24 skuespillere og 40 barn.
Reisen til julestjernen er Nationaltheatrets største suksess gjennom tidene. Siden urpremieren i 1924 har over en million små og store latt seg forføre av teatermagien under gullbuen som omkranser scenen.
Kostymearbeid handler ikke bare om utseende. Det må tenkes funksjonelt både i materialvalg, snitt og sammenføyninger: Kostymene må ikke være for varme i det skarpe scenelyset, de må kunne røskes av i raske skift, og sømmene skal tåle både kollbøtter og håndgemeng på scenen – og mange, mange skift.
Mange valg skal gjøres når kostymedesignerens fargerike skisser skal omskapes til plagg. Stoffkvaliteter, farger og nyanser og funksjonalitet. Og så er det selvsagt økonomi.
Hvor finner vi et stoff som ser ut som tung silke i det skarpe scenelyset, men som kan kjøpes til en billigere penge?
Totalt skal mer enn 250 kostymer syes til forestillingen, det meste laget av de ansatte på kostymeavdelingen. Stoffer og utstyr kjøpes inn fra hele Europa, sko og støvler spesiallages hos en tysk leverandør.
Per Christian Ellefsen prøver kostymet til Narren. Han har vært med i Julestjernen tidligere, og har selv innspill til snitt og løsninger.
Hvert kostyme består i de fleste tilfeller av mange plagg, lue, parykker, skjorte, bukse, jakke, strømper, sko og støvler. Hvor mange plagg det er totalt, er det ingen som har summert opp.
Skuespiller Espen Alknes prøver kostymet til rollen som Bamse Brakar.
- Det er ingen grunn til å bruke ekte pels når det finnes så mye bra i kunstfiber, sier tilskjærer Rakel Melvær Berge.
De ansatte på Nationaltheatrets kostymeavdeling er stabil arbeidskraft. Nesten ingen slutter her, til tross for at de ansatte har mye å utsette på både lønn og arbeidsforhold. Til gjengjeld er det rom for å utvikle seg, finne nye løsninger – og for kreativitet og iderikdom. Arbeidsgleden, latteren og engasjement merkes allerede over hele avdelingen.
Per Christian Ellefsen spiller Julemannen, og den omfangsrike juksepelsen må sitte godt. Det handler ikke bare om utseende. Det må tenkes funksjonelt både i materialvalg, snitt og sammenføyninger.
Kostymene må ikke være for varme i det skarpe scenelyset, de må kunne røskes av i raske skift, og sømmene skal holde både kolbøtter og håndgemeng på scenen – og til mange, mange skift.
Mange hender er i sving når skuespiller Espen Alknes prøver kongekappen. Fra venstre Katja Ebbel Fredriksen, kostymesyerne Ingvil E. Toft, Maria Jansson og skredder Connie F. Knapstad. I bakgrunnen påkleder Robert Andresen, Rakel Melvær Berge og kostymesyer Magny Hammersbøen.
Oppe under taket i teaterbygningen jobbes det på spreng til teppet går opp.
- Jeg har alt i hodet, men det er mange løse deler og mange mennesker. Jeg burde sikkert hatt en liste.
Over 40 barn er med i forestillingen. Marthe Andreassen er en av barneassistentene som sørger for at er Isac Klouman som Mini-Mozart og de andre små er på rett sted til rett tid etter at maskør Ingunn Schumann Mosand er ferdig med jobben.
Mellom et selkostyme og et kaninhode venter Hanne Skille Reitan på å entre scenen som heksens datter i rosa juksepels. Kim Haugen (til venstre) spiller Nissefar.
Kongen og hans kostymehjelpere. Fra venstre kostymesjef Marysia Wist skuespiller Espen Alknes som kongen og tilskjærer Rakel Melvær Berge.
